HVA: Case studie fra Stockholm, der foreldre forsøkte å forbedre brukeropplevelsen på en app (Skolplatformen) ved å “hacke” ny funksjonalitet (Öppna Skolplattformen” - ÖSP), gjennom eksisterende APIer. Reaksjonen fra myndighetene var å forsøke å stanse “hackingen”.
INTERESSANT er det at:
Hackingen — egentlig en form for digital aktivisme — var svar på feil i plattformen som bl.a. brøt personvernhensyn og dårlig UX.
Dette gikk systematisk og “profft” for seg — det var designarbeid, prioritering av funksjoner, utvikling og testing, bruk av GitHub, diskusjonsfora, distribusjonsløsninger, m.m. Flere hundre tusen brukere (lærere, foreldre/verger, elever) tok i bruk ÖSP. Bymyndighetene i Stockholm brukte masse ressurser på å stoppe det. Dette er ennå ikke avklart, såvidt jeg kan forstå.
Dette kan være et tegn på endringer i paradigment for digitalisering av offentlig sektor, altså “tuning” (justering) av programvare gjøres av sluttbrukere og/eller deres agenter.
HVA SÅ?
Uten å ha undersøkt saken fra alle sider, kan det likevel virke som Stockholm by reagerte noe uoverveid på velbegrunnede forsøk på å forbedre utilstrekkelig programvare. Dette forsterket bare inntrykket hos brukere at deres behov var underordnet byens behov for kontroll.
En annen strategi hadde vært å muliggjøre men også begrense “hackingen”, altså la blomstene (men ikke ugresset) blomstre.
HVA: Artikkel om design thinking som tilnærming til intervensjoner i floker (“wicked problems”)
INTERESSANT er det at:
Utgangspunktet for denne artikkelen er en av dilemmaene som først ble påvist med floker, nemlig at det ikke finnes noe “riktig eller feil” men heller "godt eller dårlig”, altså at man ikke kommer utenom en etisk dimensjon.
Imidlertid er ikke moralitet nødvendigvis entydig i praksis — det hersker ofte moralsk mangfold (“plurality”) som nødvendiggjør en nyansert og sammensatt tilnærming.
Artikkelen foreslår fire paradigmer for designtilnærmingen, nemlig en som er agnostisk (å være løsningsorientert), pragmatisk (tar hensyn til interessenter), samlende (forsøker å finne fremvoksende verdier i hele miljøet) og transcendental (søker en autorativ sannhet).
HVA SÅ?
De fleste eksempler på floker er problemer som utfordrer hele samfunn eller sivilisasjoner og vil forandre dem på grunnleggende måter. Å ha et bevisst forhold til verdier er nødvendig for å ta avveininger.
Rammeverket bygger på ulike ambisjonsnivåer, men kanskje viktigst gir diskusjons- og beslutningsgrunnlag.
HVA: Artikkel om flokete læringsmiljøer som kommer av bias i designtilnærminger
INTERESSANT er det at:
Artikkelen kombinerer teorier om problemløsning, kognitiv belastning, hevrestikk og flokete læringsmiljøer for å forstå hvordan problemløsere orienterer seg, organiserer tilnærming og jobber seg frem til løsninger. Et flokete læringsmiljø preges av dårlige feedbackmekanismer og fallgruber som kan føre til feilslåtte tilnærminger.
Imidlertid går løsning av floker ofte ut på å fremme mulige (men ofte omtrentlige) løsninger til utprøving, slik at løsningene belyser og bygger innsikt om selve problemet. Men det behøver disiplin til å forstå løsningene som utprøving og ikke mulig fasit.
Dette støtter ideen om at “løsninger” på floker ofte fungerer som evolusjon, altså at problemet og løsningene på et vis samhandler og endrer seg over tid.
HVA SÅ?
Dette utfordrer tradisjonelle problemløsningsmetoder, der poenget er å jobbe seg frem mot en bestemt løsning. Her er “løsninger” trinn på veien som kan være nyttige, blindspor, eller gjennombrudd, men bør alltid være læremuligheter.
Imidlertid vil de gjerne fremstå som rotete og kaotiske, ettersom det ikke vil være lett (eller engang mulig) å navigere, man må heller drives og utforske.
EU rapport om fare for korrupsjon på ulike steder
Systematisk analyse av forskning på kritiske suksessfaktorer i smidig programvareutvikling med “fuzzy logic”
Sammendrag av en strategisk tilnærming til IT-sikkerhet
Neste uke: Kreativ KI og programvareutvikling; ehelse og traumekirurgi; KI i canadisk offfentlig sektor + spredning av innovasjon, unges håndtering av fake news, essay om politisk lederskap i digital verden
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.