HVA: Artikkel om effekten av kunstig intelligens på offentlige plasser (“public squares”)
INTERESSANT er det at:
Artikkelen bygger delvis på tankene til den nylig avdøde Jürgen Habermas om arenaer for offentlig diskurs, og også tidlige (ofte optimistiske) tanker fra Howard Rheingold, Ethan Zuckerman, m.fl. om den demokratiserende effekten av internet. I tillegg kommer nå kunstig intelligens som en banebrytende teknologi.
Imidlertid er det faktorer som motarbeider idealet, blant annet restriksjoner på tilgang, personvernshensyn, samt fordreininger som manipulasjon av engasjement, ekkokamre, propaganda og ekstremisme.
Artikkelen presenterer synspunkter for måter å forbedre veloverveide samtaler og feedback, forsterke oppbyggelige forbindelser, sikre effektiv moderasjon og påse at kun mennesker bidrar?
HVA SÅ?
Tanken om et offentlig forum som arena for den høyeste diskurs går tilbake til Sokrates’ utflukter i Athens Agora. Habermas var på sin side opptatt av at opplysningstiden var ufullendt, og at åpne plasser var viktige.
Vi kan vel fastslå at slike plasser egner seg også til misbruk, og at det tar urimelig mye tid å håndheve en dannet og informativ debatt. KI kan både forverre og forbedre.
HVA: Studie av ytelse av elektronisk/elektrisk (“E/E”) teknologi i “software-defined vehicles” (programvare-definerte kjøretøy).
INTERESSANT er det at:
Teknologiene som muliggjør dette er virtualisering, containerstruktur og mikrotjenester.
Undersøkelsen var ganske omfattende med hensyn til ulike prosessortyper og utgaver, med måling av CPU-utnyttelse, diskbruk m.m.
En rekke eksperimenter viser at disse teknologiene forbedrer ytelsen av hele løsningen, litt i strid med hypotesen.
HVA SÅ?
Ettersom kompleksiteten i de “smarte” funksjonene til biler øker, behøves det mer robust arkitektur, altså bedre fordeling av ansvar og løsere koblinger. Dette viser en slik vei.
Dette åpner vel også for open source funksjonalitet som også er mer etterprøvbar og egnet til kontinuerlig forbedring. På den annen side er det vel viktig at kjøretøy kan fungere uten kontinuerlig tilkobling.
HVA: Studie av autonome (“self-managing”) midlertidige team
INTERESSANT er det at:
En vanlig definisjon av et “prosjekt” er at det er et midlertidig team, mens “self-managing” her synes hovedsakelig å dreie seg om en strukturell endring, altså at det ikke er én utnevnt leder. Studien ser også på forskjellen mellom USA og Storbritannia.
Resultatene viser at kombinasjonen at selv om autonomiteten ser ut til å gagne teamenes ytelse, er nytten langt mindre når teamet er midlertidig. Dette gjelder særlig relasjonskvaliteten i teamene og i mindre grad kompetanse.
Den negative effekten var mer utpreget i Storbritannia.
HVA SÅ?
Her dukker det også opp spørsmål om nytten av midlertidige team i det hele tatt, eller sagt på en annen måte: hvor lenge bør teamene være konstituerte før de fungerer optimalt? (Ettersom alt til syvende og sist er midlertig)
Jeg lurer også på hvordan sosiale forhold i ulike miljøer påvirker samarbeidsevne, men det er åpenbart behov for å forske mer på forskjellen mellom USA og Storbritannia (eller Norge, for den saks skyld).
En sammenlignende analyse mellom sveitsiske og amerikanske banker som gikk under i 2023 og svenske banker
Interessant analyse av autentisk lederskap blant kvinnelige ledere (dronning Elizabeth, prinsesse Diana, statsminister Thatcher) i den kjente serien The Crown
Neste uke: Kampen om åpne skoleplattformer; etisk tilnærming til floker; iterative tilnærminger til floker + korrupsjon i EU, fuzzy logic og suksessfaktorer i smidig, strategisk tilnærming til IT sikkerhet
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.