HVA: Analyse av over 340 forskningsartikler om kapabiliteter forbundet med digitalisering, under ulike betegnelser.
INTERESSANT er det at:
Artikkelen viser til fire ulike former for kapabiliteter, nemlig organisasjonelle kapabiliteter, IT kapabiliteter, kapabiliter som er muliggjort av IT og digitale kapabiliteter, hvor sistnevnte er digitale ressurser. Disse har ulike egenskaper med hensyn til om de er gjentagende, er spesifikke for informasjonsteknologi, er avhengige av IT ressurser, er modulære og/eller er enkapsulerte.
Forskningen henger sammen med fire klynger: ferdigheter og erfaringer, systemers egenskaper, læring og absorptiv kapasitet, og lederskap og styring.
Artikkelen peker i fire retninger for videre forskning: konsekvenser og virkninger av digitale kapabiliteter, transformasjon av eksisterende ferdigheter til det digitale, verdi av digitale ressurser, og hvordan digitale ferdigheter bidrar til suksess.
HVA SÅ?
Kompetanse innenfor informasjonsteknologi var først forstått som noe vitenskapelig, så som et håndverk, og i økende grad som en del av verktøykassen til ds fleste yrkene. Å forstå det som en egen forretningskapabilitet er forholdsvis nytt og underutviklet.
Dette kan bare forstås gjennom feedbacklooper, altså at vi ser hvordan digitale kapabiliteter spiller sammen og skaper endringer. Dette er en kompleks prosess som også trenger teoretiske modeller.
HVA: Studie av to firmaer for å forstå utviklingen i konseptet “ideell arbeider” i lys av økende digitalisering
INTERESSANT er det at:
Forskning viser et underforstått bilde av en ideell (med)arbeider som henger sammen med stereotypiske “maskuline” forestillinger om å være fritatt fra andre forpliktelser enn karriereprogresjon.
Det er særlig tre temaer som utfordres: prioritering av jobb, tilstedeværelse og “tilkoblethet”, som alle får en annen karakter med digital teknologi og et større mangfold blant ledere (særlig men ikke bare mht kjønn)
Dette dreier seg (blant annet) om evne til å disponere egen tid, forventninger om respons, og fysisk tilstedeværelse, altså å “synes på jobben”.
HVA SÅ?
På mange arbeidsplasser er “for syns skyld” en reell faktor for karriereprogresjon, og det har gjort at mye godt lederskap er underutviklet og mye dysfunksjonelt lederskap er blitt fremelsket. Men må bevises og ikke bare antas — og slikt er ikke lett å måle.
En svakthet er naturligvis at ledere forklarer sin suksess ved å vektlegge hva de har ofret, altså fritid, fleksibilitet, det å være frakoblet. Dermed får vi en selvforsterkende syklus.
HVA: Fra Brasil en temmelig inngående studie om en “smidig” tilnærming til å komme i gang med byggeprosjekter.
INTERESSANT er det at:
Forskning viser at en for tidlig start på byggeprosjekter er blant faktorene som oftest forårsaker problemer i prosjektet. Derfor er det viktig å forstå hvilke risikoer som er akseptable å ta når man kommer i gang med et prosjekt — ettersom det er umulig å ha avklart alt før man begynner.
Smidig “ramp-up” er en risikokalibert tilnærming som bl.a. består av proaktiv 1) oppgaveplanlegging som tar høyde for ulike scenarioer, 2) akselerasjon av ressursmobilisering, 3) fleksibel bruk av kapasitet og 4) omstillingsevne i lys av endringer.
Disse fire prinsippene ble samlet i et rammeverk som heter “Starting right” og ble testet i seks prosjekter og sammenlignet med prosjekter som ikke gjorde det. Det var stor forbedring i ytelse.
HVA SÅ?
Vanligvis forsøker man å redusere usikkerhet i prosjekter ved å planlegge mest mulig i forveien, basert på premisset at usikkerhet kan forstås. I stedet går denne metoden inn for å bygge usikkerhet i opplegget, på et vis det motsatte.
Det sentrale er nedfelt i poenget om “transparens”, altså at data gjøres tilgjengelig for å muliggjøre læring. Men folk lærer ikke nødvendigvis av å ha fakta tilgjengelig, så man må bearbeide holdninger også.
Rammeverk for “megaprosjekter” (høyst komplekse prosjekter med kostnadsramme på mer enn 1 USD milliard), basert på en rekke erfaringer.
Artikkel om faktorer som muliggjør og hindre utveksling av kunnskap om policy for flokete problemer i forvaltning av Antarktis
Studie av effekten av “smarte” kommuner
Neste uke: 70 år gamle gründernettverk; resiliens i offentlig sektor; allianser for bærekraft i Sverige + polykriser og polyvelsignelser, norske bibliotekers fremtid
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.