Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til kunnskapsministeren. Besvart: 18.08.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Mener statsråden at det er forsvarlig å redusere Statsforvalterens rolle som klageinstans i en sektor der kommunene både er eier, konkurrent og tilskuddsmyndighet, og hvordan vil statsråden sikre at private barnehager fortsatt har reell rettssikkerhet når muligheten til uavhengig overprøving av kommunale vedtak innskrenkes?

Begrunnelse

Svar

Kari Nessa Nordtun: Aller først vil jeg understreke at kommunene fremover i all hovedsak skal gjøre det samme som de gjør i dag. Systemet er slik at kommunen hvert år fatter vedtak om satser for beregning av driftstilskudd til private barnehager. Satsen beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i kommunale barnehager, og satsen er felles for alle private barnehager i kommunen. I dag er kommunens satsvedtak regulert slik at hver enkelt private barnehage har klagerett på vedtaket. Endringene som nå er vedtatt viderefører at kommunene skal beregne tilskudd basert på nasjonale regler. Forskjellen er at selve satsen skal gis som forskrift og ikke som enkeltvedtak.
Bakgrunnen for endringen er at de kommunale satsene etter sitt innhold er å regne som forskrifter etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven at et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer» skal regnes som forskrift. Satsvedtakene til kommunen er generelle, og gjelder for alle de private barnehagene i kommunen.
Forvaltningslovens definisjon av hva som regnes som forskrift, er et spesielt grunnleggende prinsipp. At satsen gis gjennom forskrift sikrer en åpen og bred prosess, der alle private barnehager får mulighet til å uttale seg samtidig gjennom en høring. Endringen er gjort for å sikre at satsene fastsettes i samsvar med forvaltningslovens regler og krav. Det medfører ikke riktighet at endringen har til hensikt å endre lokalt handlingsrom, noe den heller ikke gjør.
Etter at kommunen har fastsatt endelig sats i forskrift, skal kommunen fortsatt fatte enkeltvedtak om tilskudd til hver godkjente private barnehage i kommunen. Tilskuddet til den enkelte barnehage er basert på kommunens fastsatte sats, men tilskuddets størrelse vil variere ut ifra antall heltidsplasser i de ulike barnehagene. Hver barnehage har i dag klagerett på sitt enkeltvedtak om tilskudd, og denne klageadgangen vil de beholde også i den nye finansieringsforskriften.
Representanten spør hvordan rettssikkerheten vil ivaretas. Jeg vil understreke at rettsikkerheten vil ivaretas gjennom forskriftsfastsettelse, og prosessen dette innebærer. Kommunene står ikke fritt til å bestemme innholdet i forskriftene. Forskriftene må oppfylle kravene til saksbehandling i forvaltningsloven, og være i tråd med de nasjonale reglene om beregningsmetode for å være gyldige. Det er svært detaljerte krav til beregningen av satsene i barnehageloven og finansieringsforskriften. I tillegg kan overprøving av forskriftene skje gjennom statsforvalternes lovlighetskontroll og domstolsprøving.
Det har vært et godt og konstruktivt samarbeid over tid mellom partene i sektoren. KS og PBL har blant annet utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har stor tro på at partene fortsatt vil samarbeide godt. Dette vil det legges til rette for i høringsprosessene som skjer i forkant av at satsene fastsettes. Ved at alle kan bli hørt før kommunen fastsetter satsen vil også kommunen få et bedre grunnlag for å avveie ulike hensyn.