Zombier er kjent fra populærkulturen som en slags «levende døde»-skapninger som verken tenker særlig mye eller har mange mål her i livet. Som regel er det bare én ting som står på agendaen: å gjøre flere mennesker om til zombier.
Dette har gjort at fysikere og matematikere har sett zombier som en interessant case for å utforske hvordan smitte kan spre seg. For hva om man benytter zombie-analogien, men bytter ut zombier med et virus, et rykte eller feilinformasjon?
Det er nettopp dette forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Göteborgs Universitet (GU) har undersøkt.
– Vi ønsket å forstå bedre hvordan smittsomme sykdommer sprer seg i en befolkning, sier førsteamanuensis ved Matematisk institutt, Stein Andreas Bethuelsen.
Penn, papir og logikk
Tidligere studier av zombie-epidemier har i stor grad vært basert på datasimuleringer, blant annet en modell utviklet av forskere ved Cornell University i USA. Forskerne ved UiB og GU har i stedet brukt matematiske bevis for nettopp denne modellen, og dermed tatt dette et steg videre.
– Simuleringer viser hva som skjer i bestemte scenarioer. Matematisk analyse gjør det mulig å trekke mer generelle konklusjoner om hvordan modellen oppfører seg, sier stipendiat ved Matematisk institutt (UiB), Samuel Modée.
Hva betyr egentlig det?
Stein Andreas Bethuelsen forklarer:
– Vi har rett og slett brukt penn, papir og logikk. Og så har vi brukt matematiske argumenter og bevist hvordan denne modellen faktisk fungerer.
Arbeidet med zombiemodellen startet da matematikeren Erik Broman ved Göteborgs Universitet tok kontakt med forskerne i Bergen med en idé han hadde fundert på over flere år.
Resultatet ble det forskerne mener er den første grundige matematiske analysen av modellen.
– Vi hadde egentlig en hypotese om hva vi kom til å finne, men resultatene viste det motsatte, sier Modée.
Zombiene er bare et påskudd
Zombie-modellen er en variant av klassiske smittemodeller (SIR-modeller) – som for eksempel ble brukt under Covid for å forklare og predikere smittemønstre.
I de klassiske smittemodellene er det slik at økt smittehastighet gjør det mer sannsynlig at epidemien blir til en pandemi og sprer seg til hele menneskenettverket.
Men når matematikerne regnet på zombiemodellen, så de at dette ikke var tilfellet her.
– Et av hovedfunnene våre er at høyere smitte faktisk kan gjøre det mindre sannsynlig at epidemien sprer seg gjennom hele nettverket. Dette var en overraskelse for oss, sier Modée.
De matematiske analysene viser at svært rask smitte i enkelte situasjoner kan føre til at epidemien stopper opp tidligere enn den ellers ville gjort. Bethuelsen forklarer hva som skjer:
– Hvis smitten sprer seg veldig raskt, kan den nå små og sårbare deler av nettverket først og bli stoppet der, før den når områdene hvor den virkelig kunne ha tatt av. Slik kan smitten på en måte sabotere seg selv.
Hvis smitten må gjennom bestemte kontaktpunkter eller «flaskehalser» for å komme videre, kan hele epidemien i praksis stoppe opp dersom disse forbindelsene brytes.
En slags karantenemodell
I en klassisk smittemodell blir smittede personer etter hvert friske av seg selv, men slik ville det jo ikke fungert i et univers der zombier eksisterte. En zombie er og blir en zombie, til den blir «tatt ut» av et normalt og friskt menneske.
Dette er noe av grunnen til at denne smittemodellen er annerledes. Modée sier at zombiemodellen egentlig også kan tolkes som en karantenemodell.
– I en vanlig epidemi prøver vi å hindre videre smitte ved å isolere personer som er smittet. Med zombier ville jo ikke det fungert. Da er den eneste måten å stoppe smitten på å sørge for at zombien ikke kan smitte flere. Matematisk blir det den samme mekanismen, sier Modée.
Matematikerne mener funnene deres potensielt kan være relevante i ekte smittescenarier.
– Mange modeller bygger på at jo raskere en sykdom sprer seg, desto større er risikoen for en pandemi. Våre resultater viser at det ikke nødvendigvis alltid er slik. Denne modellen utfordrer antakelsen i tradisjonelle smittemodeller om at høyere smittehastighet alltid gir større risiko for en pandemi, sier Bethuelsen.
Bør bo langt fra folk
Den fiktive zombieepidemien fungerer først og fremst som et verktøy for å forstå andre typer smittespredningsprosesser.
Men hva ville forskerne selv gjort, om de faktisk våknet en dag, til overskrifter om en mulig zombieapokalypse?
– Jeg ville flyttet til en liten landsby med få forbindelser til omverdenen, sier Modée.
– Ja, man bør helst befinne seg der ingen skulle tru at nokon kunne bu, legger Bethuelsen til.
Referanser:
S. A. Bethuelsen, E. Broman og S. Modée: The Zombie Infection Model. ArXiv Preprint, 2026. (ekstern lenke)
A. Alemi, M. Bierbaum, C. Myers, and J. Sethna, You can run, you can hide: The epidemiology
and statistical mechanics of zombies, Phys. Rev. E 92 (2015). DOI: https://doi.org/10.1103/ (ekstern lenke)
PhysRevE.92.052801
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.