Dokument nr. 15:3471 (2025-2026)
Innlevert: 10.08.2026
Sendt: 11.08.2026
Besvart: 19.08.2026 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen
Spørsmål
Jonas Andersen Sayed (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bønder i Rogaland ikke mister godkjent spredeareal, og vil han sørge for at sårbare naturtyper heller ivaretas gjennom frivillige, kompenserte skjøtselsavtaler?
Begrunnelse
Med bakgrunn i det nye gjødselregelverket som ble fastsatt i 2025, har Statsforvalteren i Rogaland varslet reduksjon i tidligere godkjent spredeareal på innmarksbeite som er kartlagt som naturbeitemark eller kystlynghei. Rogaland er først ut i landet, mens andre fylker ennå ikke har startet en tilsvarende gjennomgang. For bønder i landets mest husdyrtette fylke kan dette bety tap av en vesentlig del av driftsgrunnlaget. Flere har nylig gjennomført store investeringer i god tro. Forutsigbarhet er avgjørende for å kunne drive og investere, og for at vi skal nå Stortingets mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Statsråden har uttalt til NRK at det per nå ikke er fattet vedtak om reduksjon av spredeareal i Stavanger og eventuelle klager skal gå til Landbruksdirektoratet. Samtidig er flere kommuner på Haugalandet allerede ferdigbehandlet av statsforvalteren. Prosessen er kommet langt og en henvisning til at saker kan påklages direktoratet gir ikke bøndene den tryggheten og fotutsigbarheten de trenger.
Regelverket åpner for reduksjon av spredeareal, men pålegger det ikke. Det finnes etablerte, frivillige ordninger der vern av sårbare naturtyper sikres gjennom skjøtsel og beiting mot tilskudd, samtidig som arealet holdes i drift. Hensynet til sårbar natur kan dermed ivaretas uten den brå og inngripende reduksjonen bøndene nå står overfor. Uansett må det sikres gode og forutsigbare prosesser, og likebehandling både internt i fylkene og i landet. Det er statsrådens ansvar å sikre.
Svar
Nils Kristen Sandtrøen: Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og å bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Som representanten er inne på finnes det gode løsninger i balansen mellom disse hensynene.
Jeg har notert meg Statsforvalteren i Rogaland sin nyhetsartikkel fra 6. august 2026 «Vi har lyttet – slik går vi videre i arbeidet med spreieareal på innmarksbeite». I artikkelen vises det til møter der representanter for statsforvalteren har deltatt og vil delta sammen med berørte bønder, og at det på denne måten er etablert dialog for å finne gode løsninger. Artikkelen tar videre opp at disse sakene omhandler en sårbar naturtype som samtidig er helt avhengig av aktiv landbruksdrift. Rogaland har mye verdifull naturbeitemark formet av jordbruksdrift gjennom tidens løp. Det er både nødvendig og mulig å ivareta både jordbruk og naturverdier. En viktig del av løsningen er ordninger som er etablert der sårbare naturtyper ivaretas gjennom skjøtsel og beiting mot tilskudd.
Jeg noterer meg også at statsforvalteren i nyhetsartikkelen 6. august uttaler:
«Vi ser at enkelte gårdsbruk kan bli sterkt berørt dersom store deler av spreiearealet faller bort. Disse sakene vil vi se spesielt nøye på. Målet er å redusere konsekvensene så langt regelverket gir rom for.»
Dette er viktig for veien videre.
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.