Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 20.08.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

1. ‎august publiserte NRK en sak om en voldsutsatt som har ventet i flere år på svar på søknad om voldsoffererstatning. For personer som allerede har vært utsatt for alvorlige og belastende hendelser, kan en langvarig og uavklart erstatningsprosess innebære en betydelig tilleggsbelastning.

Det er uakseptabelt at personer som allerede har vært utsatt for alvorlige og belastende hendelser, skal påføres en ytterligere belastning gjennom flere års ventetid og usikkerhet.

En erstatningsordning for voldsofre må fungere i praksis. Når saksbehandlingen trekker ut i årevis, svekkes tilliten til ordningen og til oppfølging av personer som har vært utsatt for vold. Det er særlig alvorlig når mennesker i en sårbar situasjon blir stående uten avklaring over lang tid.

Astri Aas-Hansen: Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid i voldserstatningssaker oppleves krevende for søkere.
Det har blitt iverksatt en rekke tiltak over tid for å forhindre at voldsutsatte må vente på svar i flere år. Lang saksbehandlingstid var en viktig del av bakgrunnen for at det ble innført en ny voldserstatningslov 1. januar 2023. Den nye loven gir raskere behandling da de aller fleste saker behandles i domstolene og hvor idømt erstatning bare utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) uten videre behandling. Også søknader etter ny lov som ikke behandles av domstolen er enklere å behandle for KFV på grunn av færre skjønnsmessige vilkår. På sikt vil dette bidra til kortere saksbehandlingstid i alle voldserstatningssaker.
Ved overgangen til ny lov var det imidlertid over 6 700 saker i restanse etter gammel lov. For å sikre en god og effektiv implementering av ny lov ble det gitt føringer om at saker etter ny lov skulle prioriteres, samtidig som at saker etter gammel lov skulle «behandles innen rimelig tid».
Nedbyggingen av restansene etter gammel lov har dessverre ikke har gått raskt nok. Det har blitt igangsatt flere tiltak. I revidert nasjonalbudsjett i juni 2024 ble det blant annet tilført ekstraordinære midler til nedarbeidelse av restanser etter gammel lov; henholdsvis to mill. kroner for 2024 og fire mill. kroner for 2025. Økte budsjetter har likevel ikke automatisk gitt økt produksjon siden KFV over tid har hatt utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Som det fremgår av KFVs årsrapport for 2025 har imidlertid kontoret ved utgangen av 2025 klart å øke bemanningen til 34 ansatte, fra 30 ansatte ved utgangen av 2024 og 26 ansatte ved utgangen av 2023. KFV peker blant annet på at restansene etter gammel lov kjennetegnes av høy kompleksitet og varierende dokumentasjonsgrunnlag. Dette bidrar til økt ressursbruk per sak og lengre behandlingstid.
I tillegg til bemanningsøkning, har KFV blitt bedt om å se på ytterligere tiltak, herunder hvordan en kan få til en mer effektiv saksbehandling og ressursbruk, muligheter for forenklinger, og bedre informasjon ut til brukerne.
I årsrapporten for 2025 skriver etatsstyrer Statens sivilrettsforvaltning (SRF) følgende om KFVs tiltak:

«Resultater per 1. tertial 2025 lå under SRFs forventning, noe som ga grunn til bekymring om målsetningene ville nås. På denne bakgrunn fikk KFV i oppdrag å utarbeide en konkret tiltaksplan for bruk av ekstramidlene ut året. I oppfølgingen viste SRF også til Sivilombudets særskilte melding til Stortinget som peker på ulike måter å nedarbeide restanser i en overgangsperiode. KFVs tiltaksplan omfattet blant annet opprettelse av prosjektstillinger, forenklede fullmakter og sortering av sakene etter sakstype og kompleksitet slik at saksbehandlere kan behandle flere like saker i sammenheng.
Ved årsskiftet er restansen redusert med 33 prosent - fra 4714 til 3156 saker og saksproduksjonen har økt med 46 prosent sammenliknet med 2024. Dette viser en tydelig og positiv utvikling. Samtidig gjenstår et betydelig arbeid før restansen er nedbygd. Resultatene tyder på at kapasitetsøkningen og de målrettede tiltakene har hatt god effekt, men at det fortsatt vil være behov for vedvarende innsats for å sikre at brukere som lenge har ventet på svar, får behandlet sine saker. Restansen bestod ved årsskiftet av 2986 førstegangssøknader og 170 tilleggssøknader og 94 prosent av sakene var vedtaksklare.»

SRF skriver også i årsrapporten at informasjonen til brukerne er forbedret, både på nettsider, i søknadsskjema og via telefonsvar. Brukerne får oppdaterte estimater for når deres sak kan forventes behandlet, samt veiledning om innsending av supplerende dokumentasjon. Dette øker brukervennligheten, reduserer henvendelser til saksbehandlere og frigjør tid til saksbehandling.
Samlet mener jeg dette er en positiv utvikling. Jeg vil imidlertid fortsette å følge situasjonen tett.