RSS Amplifier

Stortinget: Energiministeren (besvarte skriftlige spørsmål) · Aug 20, 2026

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren. Besvart: 20.08.2026 av energiminister Terje Aasland

0
Sign in to vote or save

Stortinget

Dokument nr. 15:3487 (2025-2026)

Innlevert: 13.08.2026
Sendt: 13.08.2026
Besvart: 20.08.2026 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Mener statsråden at departementet har konstitusjonell adgang til, gjennom administrativ instruksjon til underliggende etat, å endre innhold, definisjoner og ambisjonsnivå i et mål vedtatt av Stortinget, og hvordan kan dette i så fall forenes med den konstitusjonelle hovedregel om at regjeringen skal iverksette Stortingets vedtak i tråd med de forutsetninger vedtaket bygger på?

Begrunnelse

I juni 2024 vedtok Stortinget et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med nivået i 2015. Vedtaket bygget på faktagrunnlaget og definisjonene i NVEs rapport av 19. februar 2024, hvor målet ble forstått som en reell reduksjon i energibruk gjennom energieffektivisering. Det er i ettertid kommet frem at Energidepartementet, gjennom et oppdragsbrev til NVE, har instruert etaten om å endre målemetoden for måloppnåelse. I den nye definisjonen inkluderes bruk av fjernvarme og lokal energiproduksjon (som solkraft på tak) som «redusert kraftforbruk fra nettet», og dermed som del av måloppnåelsen på 10 TWh.
Denne omleggingen er problematisk av flere grunner:
1. Ved å inkludere solkraft i beregningene reduseres det reelle ambisjonsnivået for energieffektivisering. Ifølge NVEs TIKS-rapport fra april 2025 utgjør dette om lag 1 TWh.
2. Stortinget er den lovgivende og besluttende makt, mens regjeringen er den utøvende. Når regjeringen i etterkant endrer premissene for et stortingsvedtak uten å forelegge dette for Stortinget, utfordres maktfordelingsprinsippet.
Statsråden har tidligere uttalt at departementet vil orientere om «eventuelle justeringer» i de årlige statsbudsjettene. En slik etterfølgende orientering gir imidlertid ikke Stortinget reell mulighet til å ta stilling til om endringen er i samsvar med den opprinnelige politiske viljen bak vedtaket.
Det bes derfor om en redegjørelse for hvorfor denne grunnleggende endringen i et vedtatt politisk mål er gjennomført administrativt, fremfor å bli forelagt Stortinget som egen sak.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg legger til grunn at representanten i sitt spørsmål viser til følgende vedtak, som ble fremforhandlet som en del av avtalen mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett for 2024:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Stortingets vedtak angir at strømforbruket i den samlede bygningsmassen skal reduseres med 10 TWh fra 2015 til 2030, men presiserer ikke nærmere hvordan måloppnåelsen skal beregnes. Det har derfor, i likhet med det opprinnelige målet om 10 TWh redusert energibruk som ble fastsatt i 2016, vært nødvendig å gjøre enkelte beregningstekniske valg.
At lokal energiproduksjon bidrar til måloppnåelsen var også inne i beregningene i oppfølgingen av det opprinnelige målet. Regjeringen har orientert Stortinget om dette. Ved rapportering av status for måloppnåelsen i Prop. 1 S (2025-2026) fremgår det at:

«Utrekninga av straumforbruk i bygg tar omsyn til at lokal kraftproduksjon og fjernvarme reduserer behovet for kraft frå nettet.»

Regjeringen arbeider aktivt med å øke tilgangen til kraft og nettkapasitet. Tiltak som reduserer uttaket av strøm fra kraftnettet, herunder lokal energiproduksjon og fjernvarme, er viktige i dette arbeidet.

Read the original on stortinget.no

Comments

Nothing yet. Say the first thing.

    Sign in to join the conversation.