Den umiddelbare kontroversen rundt Sleeping Beauty overskygget for mange filmens kvaliteter. Men under en iskald og ikke uproblematisk overflate, skjuler det seg en av de mest forstyrrende og visuelt presise filmene fra 2010-tallet.
I bortimot én time er Smooth Talk et ulmende oppvekstdrama om en jentes gryende nysgjerrighet på livet, hormonelle utbrudd og huslige konflikter. Det er først den siste halvtimen at filmen påtennes og totalt skifter stemningsleie i et gjennomskjærende ubehagelig klimaks.
Da Deep Impact og Armageddon kom påfallende samtidig i 1998, representerte de to diametralt forskjellige underholdningspakker. Den ene var en fornøyelsespark. Den andre hadde tyggemotstand.
En oversett og forunderlig film med det overnaturlige som møter en slags industriell virkelighet, og tro som brytes mot kynisme. Mike Hodges' Black Rainbow vibrerer mellom desperasjon og nåde på måter som føles minst like relevante i dag som da den forsvant ut på VHS.
Filmer om Roald Amundsens siste ferd er sjeldne – særlig i denne skalaen. The Red Tent føles derfor som et bemerkelsesverdig, men underdiskutert kapittel i både polarhistorien og europeisk filmhistorie.
Med et norsk blikk gir åpningsbildet assosiasjoner som selvsagt ligger fjernt fra hva slags film Sympathy for the Underdog er. Men det er nesten umulig ikke å mumle Olsenbanden når filmens hovedperson rusler ut av fengselsporten med hatt og koffert etter å ha sonet en lengre straff...
Har vi glemt hvor usigelig presist og filmatisk kontrollert det vakre, melankolske og uhyggelige ble sammenvevd av Tomas Alfredson i La de rette komme inn, den lille coming-of-age-skrekkfilmen som ble så stor?
Catherine Breillats debutverk A Real Young Girl forstyrrer og fascinerer, fordi den så kompromissløst og provokativt insisterer på å blottlegge ungdommelig begjær i all sin råhet.