Sommerforventning

Sommerferie. Jeg smaker på ordet og hører meg selv sukke tungt.

Kanskje det ikke er ferie vi egentlig leter etter? Kanskje det er hvilepuls. Den er overraskende vanskelig å finne. Selv i Provence.

Her dufter det lavendel. Sikadene spiller så høyt at de overdøver nesten egne tanker. Om kvelden kommer stjernehimmelen, en sånn himmel som får deg til å lure på hvorfor du sitter innendørs resten av året.

Likevel tar det tid å lande. Kroppen kommer ikke nødvendigvis samtidig som kofferten..

Kanskje det burde omdøpes til sommerforventning?

Uansett, vi tar med oss hele familien i håp om lykke og latter fra morgen til kveld. Bare fordi det heter sommerferie. Alle må nå være unisont glade.

Alle er ikke glade. Ferdig snakka.

Fint, da kan vi gå videre til Provence. Vi eier et hus i Provence. 3,4 mål hage, 15 oliventrær, to mimosa trær, ett sitrontre og ditto vidunderlige busker.

Fire enorme sukkulenter, som jeg tipper er fra 70 tallet, omringer den ene siden av svømmebassenget. De var litt skumle i starten, ikke helt min engelske cottage stil. Nå elsker jeg dem. Da den ene aloe-veraen døde, var jeg opprinnelig lei meg. Heldigvis alt kan kjøpes, og nå tenker jeg fylle inn en deilig aloe-vera til vinteren. Det er nemlig i vinterhalvåret det er størst sannsynlighet for at plantene overlever her.

I og med at jeg er rimelig utålmodig, har jeg selvfølgelig testet teorien. Drept en haug med planter, og innsett at jeg må gjøre som de lokale. Samtidig er jeg en rampete sjel. I fjor, anla min mann og jeg et nytt bed, (i 38 varmegrader) under ett stort tre ved oppkjørselen. Det har gått over all forventning. Kanskje trekronen har stått der som en parasoll og hjulpet trassige meg på veien?

Jeg har også nylig forelsket meg i en busk; Vitex Agnus-Castus. Eller Munkepepper.

Kjøpt og plantet i fjor, på verst tenkelig tidspunkt. Det er umulig å vite om en busk blir fin når den er liten og nyplantet. Men nå, Oh là là. Jeg elsker den.

Det sies at munkene spiste den for å bli mindre kåte. Jeg vet ikke hva det er med hjernen min, men jeg har sett for meg en haug med munker tyggende på frøene. Uansett skal vi ikke undergrave placeboeffekten, som kanskje var minst like effektiv?

Som en kvinne i sin beste alder, tror jeg ikke jeg skal teste teorien. Munkene får ha sin greie helt for seg selv.

Buskene trives utrolig godt under treet, og jeg har fått en ny plante venn i min hage i Provence. Lilla klaser av blomster og en litt vilter fremtoning passer perfekt inn i mitt hageliv. Den kan bli mellom to og fire meter høy, gjett om jeg skal plante flere i vinter rundt bassenget.

Jeg trodde lenge at Provence handlet om oliventrær, markeder og rosévin. Nå tror jeg det handler mer om tempo. Om å lære seg at ikke alt trenger å bli ferdig denne uken. Eller denne måneden, for den saks skyld.

Kanskje er det derfor jeg stadig vender tilbake?

Du skal ha is i magen, lave skuldre, og veldig god tid når du setter i gang et prosjekt her nede. Vi er i sluttfasen av å renovere badebasseng med området rundt. Det skulle være ferdig til mars.. Ja, jeg kan rapportere at vi nærmer oss!

Det er uansett verdt all frustrasjon, for nå begynner det å se helt fantastisk ut. Litt småplukk her og der, og min mann som svetter fra morgen til kveld.

Sommerferie.. ha ha.

Poolbaren, (cool thing to have..) er malt i en lekker grønnfarge og vi har raidet boden for gamle leftover fliser fra prosjekter inne. Dyp grønne fliser jeg har plukket med meg fra Paris.

Da jeg tuslet ned i går, og så bardisken stå der med ny drakt, kunne jeg lukke øynene ett lite sekund, tenke meg tilbake til ett hull i veggen i Paris. Min egen bar! Ha.

Jeg innrømmer jeg liker det ekstra godt når vi gjør det selv. Det er deilig uperfekt perfekt. Akkurat slik jeg liker det.

Nå venter jeg på postbudet og en rull med juteduk. Skyvedørene skal dekkes med stoff. Foreløpig er det kun et konsept som finnes i mitt hode. Men det er jo her alt starter.

Det starter i hodet. Hvilepulsen. Gleden. Evnen til å se de små detaljene.

Det lille øyeblikket. Du må velge det aktivt.

Men når alt kommer til alt.

Jeg innrømmer det glatt, jeg er her for rosévinen også, min mann har akkurat stukket et glass rosé i hånden min. Om et par timer venter årets rosévin-slipp på den lokale vingården; Val d’Iris. En gammel Iris farm som ble til vingård. Du ringer i en klokke når du vil handle, og bonden selv (en veldig kul dame) kommer kjørende på traktoren sin. ELSK på alle plan.

Jeg håper du finner små skatter der du er, enten du flytter på deg eller ei. Hvilepulsen følger sakte etter.