En slags fest før mandagen.

Jeg står på toppen av en gardintrapp. Du vet på det lille platået, der man knapt beveger seg. Det er et litt nakent sted å stå. Kontra en fot på hvert trinn, skal bare rekke opp litt versjonen.

Se nøye på meg, jeg har arbeidsbukse og gule oppvaskhansker. Alt ser bra ut, eller? Flytt blikket til det lille platået. Fottøyet (et deilig gammeldags ord vi bruker alt for sjeldent,) ja ops. Nå så du det. Fikk du litt vondt i magen nå?

Jada, du så riktig – lilla flippflopper blandet med store mengder såpevann.

Når såpevannet begynner å renne veldig, og jeg står i en liten såpedam høyt der oppe, ser også jeg ned på tærne mine. Ojda, tenker jeg. Mon tro den såpen er litt sterk for bare tær? Deretter tenker jeg på min perifere nabo som brakk armen på typ 28 steder. Skulle bare fikse noe på stige ish aktig.

Jeg har bestemt meg for å vaske en parasollduk som har irritert meg i ti somre.

Jeg har fått «ånden over meg,» som det så fortreffelige heter. Hodet og fornuften har jeg etterlatt et sted inne i huset.

Det fine med å stå høyt der oppe, skrubbe som en gal, reflektere over eget fottøy, ble til en rekke interessante samtaler, (med meg selv.) Det var utrolig hvor mange svinger hjernen tok. Samtalene var absolutt verdt bestigningen alene.

Jeg rakk å tenke på en overskrift i avisen: Hentet ned folk i flippflopper fra fjellet. En type setning som får alle nordmenn til å le i kor. Plutselig forstod jeg hvordan folk kunne ende opp i en slik situasjon.

Du etterlater simpelthen hjernen din et sted - fordi du er hjerneløs, kan du ikke huske hvor den er - og fortsetter som vanlig. Easypeasy.

Også tenkte jeg på dere, du som abonnerer på mitt Substack brev. Jeg tenker på heia rop fra sidelinjen fra akkurat deg, som jeg faktisk ikke kjenner. Jeg tenker på hvor utrolig mye det betyr. Den lille kommentaren som tar deg to sekunder - men som fyller hele min dag med glede og pågangsmot. Takk.

Man blir også veldig sulten av å vaske store parasoller. En stor del av hjerneaktiviteten min brukes på; hva skal vi ha til middag?

Middag skal være velsmakende, enkelt og lekkert for øyne og gane. Jeg kan ikke komme på noen annen rett enn helstekt kylling som oppfyller alle kravene. Det kan lages på tusen ulike måter - og er kyllingen god, blir resultatet godt.

Jeg sverger til Hovelsrudkylling. Økologisk drift, god dyrevelferd og en kylling som får leve litt lenger, gir etter min mening et helt annet kjøtt. Jeg ber deg faktisk teste ulike kyllinger side om side en gang. Det er stor forskjell – også mellom økologiske. Se etter struktur i kjøttet og smak. Det er verdt det.

Helstekt kylling er en rett som passer hele uken, men kanskje ekstra godt på søndager. Du har litt mere tid til å dekke et hyggelig bord, sette noen blomster i små vaser og ta frem tøyservietter. Dessuten – hva er bedre enn mat som bare lager seg selv i ovnen?

Da Jamie Oliver entret tv- skjermene på tidlig nittitallet, ble helstekt kylling raskt en favoritt hos meg. Det ble en sånn matvenn som aldri sviktet. For noen år siden fikk jeg en kokebok i gave. Nothing Fancy, av Alison Roman. Bildene er ujålete, og tekstene mellom rettene er bare helt fortreffelige. Du finner henne her på Substack også. Thank me later!

Jeg er ikke spesielt glad i å følge oppskrifter slavisk. Jeg bruker dem mer som inspirasjon og skjelett for mine egne smaker. Så dette er en slags Camilla-versjon av Alison Romans fantastiske kylling.

Slow- Roasted Oregano Chicken with Buttered Tomatoes, side 189, fra kokeboken Nothing Fancy. Fritt kokkelert og justert av meg. Gled deg til middagen eller en fancy lunsj med venner.

Først må du kjøpe kyllingen, den gode jeg snakket om. Du skal stikke hodet langt inn i frysedisken og lete etter den største. Den som nærmer seg 2,5 kilo. Det er helt ok å være hun crazy dama som tar på alle varer, i hvert fall når du er så gammel som meg. Finner du bare mindre varianter, kanskje under 2 kilo, kjøper du bare to i samme slengen. Jeg kan love de blir spist opp.

Jeg sverger også til den enkle metallformen fra IKEA med rist, som du finner her. Akkurat i denne retten, blir metall formen et lite hack i seg selv, den setter jeg på induksjonsplaten når kylling er ferdig stekt og monterer sausen. Risten som ligger i formen gir plass til alt du ønsker under kyllingen.

Da er vi i gang. Tørk kylling skikkelig godt med tørkepapir. Dette gjelder egentlig alt kjøtt og all fisk – det må være tørt før det stekes. Ikke hopp over det trinnet.

Krydder utenpå kyllingen

· ca. 1½ ss fennikelfrø (knust i morter eller kvern)

· ca. 1 ts røkt paprika

· ca. 1 ts spisskummen

· fint salt (Helst Himalayasalt)

· sort pepper

· olivenolje

Liten kommentar. Ikke dropp fennikelfrøene. De er hele magien. Røkt paprika er mitt lille luretriks for å få den dype, gyldne fargen. Og spisskummen? Jeg har lyst til å ha det på alt. Prøv det på speilegg med litt olivenolje og salt en gang. Bare stol på meg. Jeg har også sluttet med flaksalt på kylling i ovn. Finere salt gir, etter min erfaring, sprøere skinn. Og sprøtt skinn er halve poenget.

Videre i oppskriften.

· 1/2 sitron til skroget

· En stor neve fersk oregano

En neve fersk oregano (stilker og alt) som du dytter inn i skroget, la gjerne noe tyte ut. Pluss litt ekstra som du legger i selve formen sammen med tomatene.

Jeg legger alltid en halv sitron inn i kyllingen. Det løfter skroget litt og gir jevnere steking. (Kanskje er det bare innbilning.) Sitronen damper inni kyllingen. Ofte har jeg halve sitroner hvor skallet er revet – perfekt gjenbruk.

Så til formen, det som skjer under kyllingen.

· 6-8 store smakfulle tomater, delt i to. (Husk å skjære ut stilkfestet.)

· 2-3 hvitløksfedd, med eller uten skall. De blir bakt og du moser de i sausen etterpå.

· 2 ss godt smør (i original oppskriften er det usaltet smør, men hvem har det i hus? Vanlig salt smør er ok.)

· Rester av stilkene med oregano.

Har du ikke oregano, fungerer timian fint. Men ta en titt i veikanten først. Vill oregano vokser mange steder akkurat nå. De små lilla blomstene er også nydelige å strø over kyllingen ved servering.

Jeg tar en god klatt smør oppå kyllingen, og en god klatt smør i selve formen, sammen med tomatene.

Stek på 170 grader på nest nederste rille.

Jeg bruker varmluft med undervarme. En kylling på rundt 2,5 kilo trenger omtrent 1½ time. Mindre kyllinger rundt én time. Kyllingen er ferdig når stekesjyen ved benet er klar. Stikk en skarp kniv inn der låret møter kroppen, og se på saften som siver ut. Er du usikker, bruk steketermometer og mål i den tykkeste delen av brystet og innerst i låret, uten å treffe ben. Temperaturen bør ligge rundt 72–75 grader. Husk at alle ovner har sin egen personlighet. Bli kjent med din.

Ta kyllingen ut av ovnen. Løft den forsiktig over på et fat den kan hvile mens du lager sausen.

Nå trenger du:

· 1 toppet ts dijon sennep

· En god neve hakket bladpersille

· 2-3 ss tynn balsamiko eddik eller rødvinseddik.

· 1-2 ss smør

· En dæsj Noilly Prat.

Sett formen på middels varme. Mos tomatene og hvitløken. Fisk opp oreganostilkene. Rør inn eddik, sennep og en liten skvett Noilly Prat hvis du har. La det småputre et lite øyeblikk før du rører inn smøret. Da blir sausen blank og silkemyk. Pass bare på at den ikke koker for hardt!

Løft kyllingen tilbake i formen og server med godt surdeigsbrød. Da kan du dra brødet gjennom sausen og få med både tomater og kylling i samme jafs. Det er nesten det beste.

En grønn salat med dijondressing passer perfekt ved siden av. Min mann lager ofte stekte kikerter til. (Side 168 i samme bok.) Du gjør akkurat som du vil – det viktigste er at du lager noe du har lyst til å spise.

Søndager er dagen jeg vil strekke litt ekstra på. Blomster i vaser, mat som smaker. En god film. Et glass vin. En slags fest før mandagen.

Takk for at du ble med opp på stigen og inn på kjøkkenet.

Sees vi om to uker, samme tid?