Om kostnadene ved klimaendringer og klimapolitikk, målt ved BNP

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen svarte meg i E24 tirsdag 13. januar. Det viktigste for meg var at Bjelland Eriksen skriver at forskningen tyder på at verdenssamfunnet vil bli rikere i tiårene som kommer, «både med og uten klimaendringer. Det er naturligvis bra». Han skrev faktisk «både med og uten klimaendringer».

Som sentralbanknettverket for klimapolitikk, NGFS, skriver gjelder dette selv om skadene ved klimaendringer blir ti ganger så store som det Bjelland Eriksen viser til her.

Figur: Illustrasjon av velstandsutviklingen i verden under ulike forutsetninger for kostnader av klimaendringer. Kilde: NGFS

Jeg håper mange andre får med seg dette, for eksempel Bjelland Eriksens kollega Espen Barth Eide, som har sammenlignet klimaendringer med en fullskala atomkrig.

Grunnen til at forskningen viser dette er at selv om vær og klima har betydning for vår velstand og velferd, betyr andre forhold, som utdanning, teknologisk utvikling og tilgang på naturressurser, mye mer. Klimaendringer gjør oss isolert sett fattigere, men andre forhold gjør oss rikere. All forskning på temaet anslår at andre forhold er sterkere, langt sterkere, enn effekten av klimaendringer.

Ikke desto mindre tar Bjelland Eriksen opp flere interessante problemer, og han konkluderer ganske bastant i tittelen på innlegget: «Klimapolitikk lønner seg».

At «klimapolitikk lønner seg» innebærer at klimaendringene fører til mer alvorlige problemer enn kostnadene ved å stanse dem. Dette er vel å merke på global basis, og er dermed til en viss grad en akademisk diskusjon, siden globale klimaendringer ikke er noe argument for eller mot særnorske klimatiltak.

Men akademiske diskusjoner er også interessante og viktige.

For å vurdere hvor store skadene ved klimaendringer blir, bruker forskerne gjerne BNP som en målestokk.

BNP er et mål på verdiskapingen i et land. BNP har flere svakheter som velferdsmål. I Oljeboka drøfter jeg mange av dem. BNP er likevel en vanlig indikator på velstandsnivåene i ulike land, av gode grunner.

BNP kan anses som et samfunns evne til å løse problemer. Ulike samfunn har ulike prioriteringer, enten det er skoler, privatboliger, mat eller militære forsvar. Høyere BNP gir et samfunn økt kjøpekraft og økt mulighetsrom til å løse problemer.

Det er særlig to metoder for å vurdere hvor alvorlige klimaendringer er. Den ene metoden, og eneste holdbare, er en «nedenfra og opp»-metode. Her vurderer agronomer konsekvensene for verdens matproduksjon ved gitte klimaendringer, mens andre fagfolk vurderer konsekvensene for havnivå, ekstremvær, spredning av tropiske sykdommer osv.

Så beregnes den økonomiske verdien av disse endringene. Trengs flere innsatsfaktorer for å produsere maten vi trenger? Blir flere bygg ødelagt av flom? Summen av globale skader divideres med globalt BNP. Det er ikke fordi man nødvendigvis er så glad i BNP, men fordi dette er en relevant sammenligning. 15 trillioner dollar sier ikke nødvendigvis så mye.

Problemene som klimaendringer skaper vil være kostbare, selv om de ofte ikke vil fører til lavere BNP. Men de vil redusere samfunnets evne til å løse andre problemer, siden mer av ressursene må brukes på klimaproblemer.

Forskning med denne metoden tyder på at klimaendringene vil koste verdenssamfunnet tilsvarende 2-10 prosent av BNP, og typisk i den lave enden av dette intervallet. Usikkerheten er stor, men ingen slike analyser gir veldig høye tall, selv med oppvarming på 3-4 grader.

En annen metode er å estimere den direkte statistiske sammenhengen mellom temperaturer og andre værdata, og BNP. Denne metoden kan gi svært ulike resultater, og det er publisert studier som konkluderer med virkelig store skader. Bjelland Eriksen viser blant annet til en studie som viser at en oppvarming på 1 grad kutter BNP med 10 prosent.

Ved denne metoden lages statistiske modeller som forsøker å forklare kortsiktige variasjoner i BNP med variasjoner i været. En fundamental svakhet med disse analysene, i alle fall alle jeg har lest, er mangelen på teori og intuisjon. BNP varierer år om annet av mange grunner, som problemer i banksektoren, utbygging av nye naturressurser eller endringer i finanspolitikken. Det er vanskelig å forstå at været skal påvirke kortsiktige endringer i BNP i særlig grad. Sjeføkonomer som er opptatt av konjunkturene snakker sjelden om været.

Ifølge artikkelen nevnt over skal temperaturendringer påvirke BNP, men ikke så mye umiddelbart. Hovedeffekten kommer flere år etterpå (se figur under). Hvorfor det? Og hvorfor har globale temperatursjokk mye større betydning for lokal verdiskaping enn lokale temperatursjokk? Hvorfor er konsekvensen av varmere hav større enn konsekvensene av varmere luft? Dette, og mye annet, forklarer forskerne ikke.

Figuren viser estimert sammenheng mellom et temperatursjokk, lokalt eller globalt, og BNP. Kilde: Bilal og Känzig

Den mest pålitelige forskningen – nedenfra og opp – tyder heldigvis på at betydningen av klimaendringer er beskjeden.

Men kostnadene ved klimapolitikk kan likevel være mindre enn kostnadene ved klimaendringer. Når Bjelland-Eriksen påstår at «Klimapolitikk lønner seg» mener han åpenbart at kostnadene ved klimapolitikk er lavere enn kostnadene ved klimaendringer.

På samme måte som for klimaendringer vil heller ikke all klimapolitikk føre til lavere BNP slik dette måles. For eksempel vil neppe forbudet mot å bruke fyringsolje, elbilstøtten, eller Statens Vegvesens ønske om elektriske brøytebiler, gjøre det. Men samfunnets evne til å løse problemer svekkes. Dette er kostnader ved klimapolitikk.

Som er velkjent har ikke regjeringen beregnet hva kostnadene for det norske klimamålet er. Bjelland Eriksen sa på Debatten i fjor høst at anslag på kostnadene for norsk klimapolitikk ikke sier så mye. Hvordan kan han da vite at klimapolitikk lønner seg?

Med tanke på at alle land med lave utslipp er lutfattige, siden befolkningen der har veldig dårlig tilgang på moderne energi, kan kostnadene ved å kutte bruken av fossil energi være svært høye. At Kina, India og de fleste land i Afrika øker bruken av fossil energi indikerer også at klimapolitikk rammer grunnleggende velferd hardt, og at langt fra all klimapolitikk er lønnsom.

(En kortere versjon ble publisert i E24 21. januar 2026.)