Bokmelding: Energimisforståelsene

I Norge er 90 prosent av kraftproduksjonen vannkraft. På 1980-tallet var dette 100 prosent, skriver Bjørn Samset i boken Energirevolusjonen. Dette er de fleste som følger litt med enige i. Forklaringen på fallet i vannkraftens andel er at vi siste tiårene har bygd en god del vindkraft, som nå tilsvarer 10 prosent av norsk kraftproduksjon.

Samset har en helt annen forklaring på at vannkraftens andel har falt til 90 prosent. På side 157 skriver Samset dette: «Grunnen er at Norge ikke lenger er selvforsynt med strøm gjennom hele året, men må importere kraft om vinteren og våren når magasinene har lav fyllingsgrad.»

Samset vet ikke Norge er en krafteksportør, men tror vi «må importere». Det er sjokkerende nok i seg selv, men enda mer overraskende er at en professor ikke sjekker data, ikke engang når han skriver en bok, men i stedet kommer med kategoriske påstander om forhold han ikke kjenner.

Det er også litt oppsiktsvekkende at Samset ikke har fått med seg norsk vindkraft.

Feil om sol

Samsets jobb er å være klimaforsker på Cicero, og han var blant de viktigste forfatterne av den siste vitenskapelige rapporten til FNs klimapanel. Han er også ganske engasjert i klimapolitikk, og brukes blant annet hyppig som klimapolitisk kommentator av NRK.

Slike bommerter om vindkraft tyder i det minste på at Samset ikke er en klimaaktivist som sprer propaganda om velsignelsene ved fornybar energi.

Heller ikke Samsets omtale av potensialet i solkraft er egnet til å skape slike mistanker. «Solen leverer (..) normalt mellom 100 og 200 watt per kvadratmeter», skriver han på side 62. Dette er et gjennomsnitt gjennom døgnet, og er et plausibelt anslag.

Hvor mye energi leverer så dette?

«Det tilsvarer mellom 2 og 8 kWh per kvadratkilometer, hver eneste dag». Hvis noen synes 2-8 kWh er ganske lite og en kvadratkilometer er ganske mye, er det en riktig intuisjon. En kvadratkilometer med solceller vil produsere i størrelsesorden en million ganger så mye energi som Samset skriver.

Han har nok ment «per kvadratmeter», og med stor velvilje kan det kalles en trykkfeil. Når jeg likevel nevner den har det tre årsaker:

• Slike feil skal ikke slippe gjennom korrekturlesing

• At «100-200 watt» blir til «mellom 2 og 8 kWh» er slapt; det må i tilfelle bli «mellom 2 og 4 kWh» eller «mellom 4 og 8 kWh»

• Det er ikke en enslig feil

Fantasier om hval

Et viktig formål med hvaljakt var olje, som kunne brukes i oljelamper. Starten på oljealderen i 1859 betød mye lavere etterspørsel etter hvalolje, siden parafin i parafinlamper var både bedre og billigere.

Hvaler ble etter hvert også fredet, etter kraftige fall i bestandene.

Samset spekulerer i hva som kunne skjedd hvis det hadde vært ubegrenset med hval, og det ikke hadde vært behov for fredning. Da, tror Samset, at vi i dag hadde hatt fire store energikilder: Olje, kull, gass og hval. Han innbiller seg altså at det er om lag like billig å jakte hval som å hente olje fra jorden.

Litt google-forskning, som Samset burde gjort mer av, tyder på at en blåhval kunne gi 100 fat hvalolje. Før Iran-krigen produserte verden 100 millioner fat olje daglig. For at hvaljakt skulle kunne spille en viktig rolle i energiforsyningen, måtte vi altså fanget hundretusenvis av blåhval daglig.

Hvalfangst i Trøndelag. Kilde: Nasjonalbiblioteket

Banale statistikkfeil

Boken skjemmes også av en rekke banale feil om energistatistikk. Disse bekrefter inntrykket av at Samset ikke har oversikt over fagfeltet, og at han heller ikke har gjort så mye for å sette seg inn i det.

• På side 86 skriver Samset at USA og Danmark begge har om lag halvparten av energiforbruket per innbygger som Norge. Her avhenger svaret av målemetode, men realiteten er at den jevne amerikaner uansett målemetode bruker minst dobbelt så mye energi som den jevne danske (som neppe overrasker så mange).

• På side 91 skriver han at verden produserer 1,5 milliarder tonn kull i året. Med utropstegn. På side 105 er det 8 milliarder tonn. Ifølge Energy Institute, den ledende statistikkilden på feltet, var det 9 milliarder tonn i 2024.

• På side 91 står kull for 33 prosent av menneskenes energibruk. På side 88 er andelen 25 prosent, som stemmer. (Olje er om lag 33 prosent.)

• På side 92 produseres det like mye olje som kull. Realiteten er at det produseres om lag halvparten så mye olje målt i tonn, og 20 prosent mer målt i energi.

• På side 96 sluttet antallet fødsler i verden å stige etter 1980. I virkeligheten steg antall fødsler til 2012.

God prosa

Det er likevel noe pent å si. Boken har mye god prosa om hvor viktig energi er for menneskelig velferd. Denne prosaen dukker stadig opp, og er absolutt velskrevet.

Samset er også generelt positiv til kjernekraft, og det er jo hyggelig. Det er ikke selvsagt.

Merkelig er det likevel at han påstår på i alle fall tre steder i boken at Japan har stengt kjernekraftverkene sine etter Fukushima. At mange av kraftverkene er åpnet igjen blir ikke nevnt med et ord.

Klima er grunnfjellet

Motivasjonen for boken er selvsagt klimautfordringen: Kan menneskene redusere utslippene betydelig, uten at dette går alvorlig på bekostning av energitilgang og dermed grunnleggende levestandard? Samset er helt sikker på det er fysisk og økonomisk mulig, uten at det fremgår hvordan dette skal skje. Men han vedgår at vi må klare oss med mindre energi.

Klimaet er «grunnfjellet» i samfunnet vårt, skriver han, og han er sikker på at skadene ved klimaendringer er langt større enn kostnadene ved klimapolitikk. Det fremgår ikke hvorfor han er så sikker på dette absolutte nøkkelspørsmålet heller. Verken denne eller noen andre av påstandene i boken er dokumentert med referanser.

Under arbeidet med min egen Oljeboka fikk jeg betydelig hjelp av Samset for å unngå at jeg beskrev atmosfæregassenes egenskaper galt. Han svarte alltid raskt og hjelpsomt. Mitt inntrykk er at han er ganske skikkelig. Selv om han serverer noen dommedagsprofetier iblant, er han ryddigere enn de fleste klimaforskere.

Energirevolusjonen er dermed ikke bare skuffende. Det er skuffende at en klimaprofessor er uvitende om at vi har vindkraft i Norge. Men derfra til å skrive en bok full av falsifiserbare påstander som er gale, selv om de fleste er så enkle å sjekke, er rett og slett sjokkerende.