Lagnavn: Norwich City Football Club
Kallenavn: The Canaries
Stiftet: 1902
Hjemmebane: Carrow Road (27.359)
Eiere: Norfolk Holding ved Mark Attanasio
Hovedtrener: Phillipe Clement
Tabellplassering forrige sesong: 9. plass
Tabelltips forrige sesong: 11. plass
Vurdert av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter/X)
Det er vanskelig å huske sist stemningen rundt Norwich City endret seg så mye i løpet av én og samme sesong. De første månedene under Liam Manning var nærmest katastrofale. Norwich fremsto som et lag uten retning, selvtillit eller tydelige svar, og etter 15 seriekamper hadde de bare samlet ni poeng. På det tidspunktet handlet det først og fremst om å komme seg bort fra nedrykksstriden. Da sesongen var ferdigspilt, sto Norwich igjen med 65 poeng og en niendeplass.
Mannen bak den enorme snuoperasjonen var Philippe Clement. Belgieren fikk en brutal start med 1–4-tap borte mot Birmingham City, men derfra gikk det stort sett bare én vei. Norwich tok 56 poeng på de 31 seriekampene under Clement, noe som ville gitt en femteplass dersom tabellen kun hadde blitt regnet fra tidspunktet han overtok. I en lengre periode fremsto de som et av Championships aller beste lag, og plutselig var det både kraft, intensitet og en tydelig plan over det Norwich foretok seg.
Det mest imponerende var kanskje at fremgangen kom midt i en svært turbulent sesong. Josh Sargent forsvart i vinter, flere sentrale spillere slet med skader, og Clement måtte stadig finne nye løsninger. Jovon Makama og Mohamed Touré tok store steg på topp, Pelle Mattsson fikk en stadig viktigere rolle på midtbanen, og spillere som tidligere hadde sett usikre ut, fremsto plutselig som naturlige deler av et velfungerende kollektiv. Norwich var ikke lenger avhengige av at én eller to profiler skulle avgjøre kampene på egen hånd.
Foran den nye sesongen er situasjonen derfor en helt annen enn den var for ett år siden. Det ser ikke lenger ut som om Norwich må rive ned og begynne på nytt. I stedet er klubben i ferd med å bygge videre på et lag som allerede har vist at det kan prestere på høyt Championship-nivå. Sam Field har blitt hentet permanent etter låneoppholdet, mens Andre Brooks og Bruno Alves har kommet inn for å øke konkurransen ytterligere. Troppen begynner å få både kvalitet, variasjon og god dekning i de fleste ledd, selv om enkelte brikker fortsatt kan komme på plass før overgangsvinduet stenger.
Også utenfor banen virker det som om Norwich har funnet større stabilitet etter flere år med endringer. Den nye eiergruppen har gitt klubben bedre økonomiske muskler, samtidig som den analytiske og utviklingsorienterte tilnærmingen til spillerrekruttering er videreført. Clement har nå fått sin første sommer til å arbeide med spillergruppen, sette sitt preg på troppen og forberede laget på den måten han selv ønsker. Det gir helt andre forutsetninger enn da han ble kastet inn i en desperat situasjon midtveis i forrige sesong.
Den sterke avslutningen har samtidig sørget for at forventningene er skrudd opp et hakk. Forrige sesong kunne en niendeplass til slutt oppleves som en liten triumf, men en tilsvarende plassering vil neppe bli møtt med samme begeistring denne gangen. Norwich har en hovedtrener som allerede har vist hva han kan få ut av laget, en stadig sterkere og bredere stall og en supportergruppe som igjen ser ut til å tro på prosjektet. Nå er ikke spørsmålet først og fremst om Norwich kan holde seg unna trøbbel. Spørsmålet er om de kan være med helt i toppen.
Trener
Philippe Clement kunne knapt ha gjort en bedre jobb etter at han overtok Norwich City i november. Belgieren ble hentet inn på et tidspunkt hvor klubben lå nest sist på tabellen, hadde tatt bare ni poeng på de første 15 kampene og fremsto som et lag fullstendig blottet for selvtillit. Den første kampen endte med et stygt 1–4-tap mot Birmingham City, men derfra klarte Clement å snu utviklingen på imponerende vis. Norwich gikk fra å være en nedrykkskandidat til å spille som et av de beste lagene i Championship, og endte til slutt på niendeplass.
Den tidligere belgiske landslagsspilleren startet trenerkarrieren i Club Brugge, hvor han først jobbet med klubbens U21-lag før han ble en del av trenerteamet rundt førstelaget. Den første permanente hovedtrenerjobben kom i Waasland-Beveren i 2017, men allerede etter et halvt år ble han hentet til Genk. Der ledet han laget til seriegull i sin første hele sesong. Suksessen førte ham tilbake til Club Brugge, og der fulgte han opp med ytterligere to strake ligatitler. Clement vant dermed den belgiske toppdivisjonen tre sesonger på rad med to forskjellige klubber, og etablerte seg som en av Belgias fremste trenere.
I januar 2022 tok han steget til Monaco. Clement overtok et lag som lå på sjetteplass, og avsluttet sin første sesong med ni strake seiere og tredjeplass i Ligue 1. Den påfølgende sesongen ble derimot langt tyngre. Monaco endte på sjetteplass og gikk glipp av europacupspill, noe som førte til at Clement måtte forlate klubben. Neste stopp ble Rangers, hvor han nok en gang fikk en umiddelbar effekt. Laget gikk ubeseiret gjennom de første 16 kampene hans og vant den skotske ligacupen, men også der ble utviklingen svakere etter den sterke starten. Rangers klarte ikke å utfordre Celtic over tid, og Clement fikk sparken i februar 2025 etter flere skuffende resultater.
Det er derfor forståelig at enkelte Norwich-supportere har en liten bekymring foran den nye sesongen. Clement har flere ganger vist at han kan komme inn midtveis i en sesong og skape en rask forbedring, men både i Monaco og Rangers slet han med å videreføre fremgangen. Denne gangen får han imidlertid en hel sommer til å forme laget, og det blir svært interessant å se hva han kan få til med bedre tid på treningsfeltet og større påvirkning på spillerlogistikken.
Så langt ser Clement ut til å passe godt inn i Norwichs måte å arbeide på. Han virker komfortabel med klubbens analytiske og utviklingsorienterte rekrutteringsmodell, samtidig som han får mulighet til å komme med egne innspill. Fremfor alt har han samlet spillerne og supporterne etter en svært vanskelig periode. Optimismen rundt Norwich er større enn den har vært på flere år, og mye av æren for det må tilfalle mannen på trenerbenken. Nå handler det om å vise at den fantastiske snuoperasjonen ikke bare var en kortvarig Clement-effekt, men starten på noe mer varig.
Troppen
Bakerst hos Norwich City finner vi et klart førstevalg i Vladan Kovacevic. Den bosniske sisteskansen voktet buret i 45 av 46 kamper i Championship forrige sesong, og var derfor en av få spillere som var tilgjengelig omtrent hele sesongen. Kovacevic er en stødig målvakt, men kanskje ikke blant de beste i ligaen. Dog er kanskje det viktigste å ha en bakerst som rett og slett ikke skiller seg ut negativt, og det gjør absolutt ikke denne karen. Bak Kovacevic i køen finner vi Daniel Grimshaw. Han har fått en del spilletid i sesongoppkjøringen, og er god nok til å kunne steppe inn uten at det vil skape problemer for The Canaries. Vicente Reyes og Caleb Ansen er to unge målvakter som er lenger bak i køen, og som vi nok ikke kommer til å få se i aksjon.
Harry Darling var spilleren som fikk flest kamper på stopperplass forrige sesong. Han har blitt 26 år gammel og har fått rikelig med erfaring fra Championship gjennom sin tid i både Swansea City og nå Norwich. Denne sesongen skal han dog få kjempe hardt om spilletiden med Jose Cordoba og Ruairi McConville. Sistnevnte viste fin utvikling forrige sesong, og da spesielt etter at Phillipe Clement overtok roret. Han er både rolig og trygg med ball, men også tøff nok i duellspillet.
Det svinger selvsagt litt i McConvilles prestasjoner, men sammen med Jose Cordoba har det fungert veldig bra. De to har figurert som et solid stopperpar, og vi kommer helt sikkert til å få se de sammen mye denne sesongen også. Cordoba er en strålende spiller å ha bak for et lag som ønsker å ha litt ball, men som også vil ha den kraften og råskapen som han tilfører. Han er typen som får supporterne til å ha hjertet i halsen til tider, men han kommer seg stort sett fint una disse situasjonene.
I sommer har Norwich hentet inn Bruno Alves på lån fra brasiliansk fotball, og han skal visstnok være svært talentfull. Han har fått prøve seg litt i sommer, men er nok en spiller som fort kan trenge litt tid for å bli vant til engelsk fotball. Jakov Medic fikk en del spilletid på stopperplass forrige sesong, og er fortsatt i troppen. I troppen er også unggutten Vinnie Leonard, men han er kanskje mer et fremtidsprosjekt enn alternativer akkurat nå.
På høyrebacken har Norwich en god blanding av et sterkt talent og en rutinert traver. Kellen Fisher er fremtiden, men 22-åringen har allerede lagt bak seg to sesonger som etablert Championship-spiller. En dyktig back som kunne passet inn på de fleste lag i denne divisjonen, mens Jack Stacey tilfører viktig erfaring. Stacey har blitt 30 år og har en hel rekke med sesonger både i Championship og Premier League på CVen. Han er ikke alltid like solid defensivt, men kompenserer det med gode offensive involveringer.
På venstrebacken fikk man ofte se Fisher forrige sesong, men i år har Darling Yongwa blitt hentet. Han spilte for Lorient på øverste nivå i fransk fotball forrige sesong, og kan bli en morsom spiller å følge med på denne sesongen. I tillegg er Ben Chrisene kanskje den mest naturlige utfordreren for øyeblikket. Han er sterk og har noe spennende ved seg, men har slitt litt med skader. Dersom han klarer holde seg skadefri vil han fort kunne ta store steg som spiller fortsatt. Lucien Mahovo har også hatt mye trøbbel med skader, og det er nesten litt vanskelig å se for seg at han plutselig skal holde seg helt frisk denne sesongen. Skulle han klare det, vil han nok kunne vise frem sin fart og gode offensive egenskaper.
Sentralt på midtbanen finner vi en av de mest undervurderte spillerne i Championship. Det høres kanskje litt rart ut å omtale 34 år gamle Kenny McLean som undervurdert siden mange kjenner godt til han, men jeg synes ikke han får nok skryt. Han ble kåret til årets spiller av supporterne og er svært viktig for laget gjennom sine pasningsferdigheter og lederevner. Det er dog mange om beinet på midtbanen for The Canaries. Pelle Mattsson gjorde seg bemerket med sin løpsstyrke og farlige skuddfot forrige sesong, mens Sam Field kom på lån i vinter og har senere blitt hentet permanent til klubben.
Jacob Wright har vært frisk i sesongoppkjøringen. Han er en toveisspiller med stort potensial, og kan fort bli en av spillerne som tar størst steg på Norwich-laget denne sesongen. Mirko Topic har fysikk og kraft som kan komme godt med i en tøff liga, mens Anis Ben Slimane har offensive kvaliteter som han tidvis har fått vise frem i Norwich-drakten. Han var i aksjon i VM i sommer, og kom derfor litt sent tilbake til sesongoppkjøringen. Paris Maghoma er god til å føre med seg ballen gjennom ledd, mens Liam Gibbs er allsidig og kan brukes over alt på midtbanen. Gabriel Forsyth og Elliot Myles er talentfulle akademiprodukter, men jeg er usikker på hvor mye vi får se av de to.
Ute på vingene har Andre Brooks blitt hentet fra Sheffield United i sommer. Brooks ble kåret til både årets spiller og årets unge spiller hos The Blades i vår. Det sier litt om hva slags kvalitetspiller de har hentet, og det må være ekstra moro for Norwich at de henter han fra en potensiell opprykksrival. Brooks kan brukes på begge vingene, han arbeider hardt og innehar både fart og gode tekniske ferdigheter. Dessverre får vi ikke se han i tospann med Ali Ahmed. Den kanadiske landslagsspilleren pådro seg en skade mot Osasuna i sommer som kommer til å holde han ute opp mot hele sesongen.
Dermed blir det opp til spillere som Matej Jurasek, Oscar Schwartau, Forson Amankwah og Papa Amadou Diallo å levere varene. Jurasek ble hentet i fjor fra Slavia Praha, men har ikke overbevist. Han er dog et stort talent som allerede har flere landskamper for Tsjekkia, og som plutselig kan ta fyr. Schwartau er et fantastisk ungt talent som kommer til å spille på høyere nivå enn Championship senere i karrieren. Han kan brukes i flere roller fremover på banen, og jeg er sikker på at han vil ta nye steg denne sesongen. Amankwah og Diallo er absolutt gode spillere, men jeg er usikker på om de kommer til å spille viktige roller denne sesongen. Talentet Errol Mundle-Smith kan også nevnes, men det spørs om ikke et utlån ville vært det beste for ham.
På topp er det mye krydder. Forrige sesong var Jovon Makama først helt enorm. Han scoret ti mål i Championship, og ga flere midtstoppere store problemer. Han var god både som et slags oppspillspunkt, men kunne også true bakrom. En slags fysisk kraftspiss som mange klubber ser etter. Dessverre mistet Makama flere måneder med en skade, men da kom Mohamed Toure inn i manesjen. Han ble hentet fra danske Randers i vinter, og ble en umiddelbar hit. På bare 595 minutter scoret han ni mål i Championship i vår, og i sommer har han spilt VM for Australia.
Jeg gleder meg enormt til å se hvordan Norwich skal utnytte både Toure og Makama når sesongen kommer i gang, og tror de kan herje med flere lag utover høsten. I tillegg har Norwich en spennende danske i Mathias Kvistgaarden i troppen. Han var meget populær da han spilte for Brøndby, og det ble sett på som et lite kupp at Norwich klarte hente han til Championship. Dessverre har det ikke helt klaffet for Kvistgaarden i Norwich-drakten, men kanskje det løsner denen sesongen? Ante Crnac kan brukes på vingen og på topp, men har vært ute med en alvorlig kneskade i lang tid. Det vil nok ta litt tid før han er på sitt beste igjen.
Hva tror jeg?
I flere sesonger var Norwich City et klassisk heis-lag. Et lag som rykket opp den ene sesongen, for og så rykke ned neste sesong. Det føltes i hvert fall slik. Siden nedrykket i 2022 har det derimot ikke vært mye som har minnet om opprykk på Carrow Road. Forrige sesong ble en ny nedtur hvor en elendig start på sesongen ødela mye, før Phillipe Clement kom inn og fikk laget på riktig kurs igjen.
Nettopp den jobben Clement gjorde med Norwich-laget i siste halvdel av forrige sesong, kombinert med den troppen The Canaries har til rådighet akkurat nå, gjør at jeg tror på en morsom og sterk sesong for gultrøyene.
Jeg tror Norwich vil fortsette mye av det gode de leverte under Clement. Jeg ser for meg at de kommer til å være et av lagene som virkelig henger med i toppen av tabellen, og som kan true de såkalte “opprykksfavoritene” i denne ligaen.
Norwich har kvalitet og god dekning på omtrent alle posisjoner. De har en god blanding av spennende talenter og rutinerte spillere, samtidig som de har flere offensive brikker med X-faktor. Mange klubber i denne ligaen er på jakt etter den ene spissen som kan skyte dem til topp. Hos Norwich finner vi flere slike spisser som virkelig kan bøtte inn mål det neste året.
Det eneste som egentlig uroer meg litt er de enorme skadeproblemene Norwich hadde forrige sesong. Selv om mange av disse spillerne er tilbake fra skade nå, føler jeg meg ikke trygg på at de kommer til å slippe unna mye skader denne sesongen. Kanskje er det nettopp skadesituasjonen som kommer til å være forskjellen på opprykk eller ikke for Norfolk-klubben.
Jeg ser dog ingen grunn til at ikke Norwich skal fortsette fremgangen, og forventer at de kjemper om opprykk hele veien inn. Det eneste som gjør at de ikke blir plassert høyere på tabellen er det faktum at det finnes et par klubber med enda sterkere tropper som jeg tror kommer til å være hakket bedre enn gultrøyene.
Tabelltips: 5. plass
Kjenner du en Norwich City-supporter? Da setter jeg stor pris på om du deler denne artikkelen med vedkommende.
Comments
Nothing yet. Say the first thing.
Sign in to join the conversation.