Det foreligger ingen offisiell statistikk over hvor mange som regner seg som kvener i dag. I offentlige dokumenter brukes ofte 10 000–15 000. Kvenske organisasjoner har i noen tilfeller brukt 30 000–50 000. I en helseundersøkelse fra 1987–1988 oppga over 18 000 voksne personer i Finnmark, det vil si nærmere ¼ av befolkningen, at de hadde finsk eller kvensk slektsbakgrunn.

Det finnes om lag 2000–8000 personer som snakker kvensk/finsk i dag, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn.

Fornorsking og giftermål over etniske grenser har ført til at den sosiale identiteten til en del av kvenene omfatter både kvensk/finske, norske og samiske elementer.

Kvensk er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli (tornedalsfinska) i Sverige og med nordfinske dialekter. I Sverige har språket meänkieli vært anerkjent som minoritetsspråk siden år 2000. I Norge fikk kvensk språk samme status i 2005. De kvenske dialektene utviklet seg i en lang periode mer eller mindre uavhengig av språkutviklingen som skjedde i Finland, og til slutt var forskjellene såpass store at man kunne snakke om forskjellige språk. Kvensktalende og finsktalende kan på noen områder ha problemer med å forstå hverandre. Det dreier seg særlig om ordforrådet knyttet til moderne liv og samfunn. Der riksfinsk språk har egne ord for å beskrive for eksempel det politiske liv, har kvensk gjerne lånt disse ordene fra norsk.

Den gamle fornorskingspolitikken hadde gitt anledning til en viss bruk av minoritetsspråkene som hjelpespråk i skoleundervisningen. For det kvenske/finske språks vedkommende falt denne muligheten bort ved skoleloven av 1936. Holdningspresset var betydelig ved at både foreldre og barn ble fortalt at veien til en framtid for barna gikk via det norske språket, og at kvensk/finsk representerte en hindring for å ta del i velstandsutviklingen. Forbudet mot finsk som undervisningsspråk ble opphevet i slutten av 1960-åra, i grunnskolen først i 1980. I 1996 fikk finsk status som andrespråk i Nord-Troms og Finnmark, og det ble undervist som fremmedspråk ved flere videregående skoler i Nord-Norge.

Arbeid for å utvikle kvensk til skriftspråk begynte for alvor i 2007 og pågår fortsatt. Først i 2012 forelå det lærebøker på kvensk til bruk i grunnskolen. Universitetet i Tromsø gir undervisning i kvensk språk, kultur, litteratur og historie. I 2014 kom den første kvenske grammatikken, Kainun kielen grammatikki, skrevet på kvensk og oversatt til norsk i 2017. Fem kommuner i Finnmark og Nord-Troms har kvensk språksenter og flere er i ferd med å etableres.

I dag er kvensk sidestilt med finsk som undervisningsspråk i norsk skole. Elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn som går på grunnskoler i Troms og Finnmark har i dag rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. Denne retten gjelder ikke videregående opplæring, men flere videregående skoler i de to nordligste fylkene tilbyr likevel slik opplæring.

Fylkeskommunene Troms og Finnmark har offisielle navn på kvensk, «Tromssan fylkinkomuuni» og «Finmarkun fylkinkomuuni», det samme har en rekke kommuner i de to fylkene.

I 2026, som ledd i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen, la regjeringen fram «Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031». Handlingsplanen skal være en strukturert ramme for å styrke, bevare og utvikle språket. Planen anerkjenner at kvensk språk er en sentral del av den kvenske immaterielle kulturarven og en viktig del av kvensk identitet, kultur, fellesskap og historie. Målet med planen er å legge til rette for at så mange som mulig kan lære og bruke det kvenske språket, noe som speiles i de tre innsatsområder; å lære, å bruke og å utvikle kvensk språk.

• Hovedartikkel: kvensk språk

Fra 1970 og frem til utgangen av 2017 ble Finsksendingen sendt på NRK radio, først bare i Finnmark og senere i hele Nord-Norge. Sendingene var i starten på fem minutter i uka, senere økte det til tolv minutter i uka. Da FM-bandet ble lagt ned i 2017 ble Finsksendingen stoppet. I 2018 etablerte NRK redaksjonen NRK Kvääni som leverer stoff til alle kanaler/medieplattformer i NRK.

Den kvenske avisa/mediehuset Ruijan Kaiku, (Ekko fra Nord-Norge) ble etablert i 1995. Avisa, som er fri og uavhengig, dekker kultur- og samfunnsforhold i det kvenske kulturområdet og er trespråklig; hovedspråket er norsk, men også kvensk og finsk benyttes.

Siden 2014 har Kvenfolkets dag vært feiret den 16. mars. Datoen er valgt for å markere starten på den kvenske organiseringa. Organisasjonen, Norske kvener – Børselv/Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset, ble stiftet i Børselv den 16. mars i 1984. Mange fylker, kommuner og institusjoner markerer dagen og heiser det kvenske flagget på denne datoen.

Den kvenske språkdagen 26. april hvert år. Datoen markerer dagen i 2005 da kvensk språk ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018–2023) var opprettet av Stortinget for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonen konkluderte med at: «Fornorskingspolitikken fikk alvorlige konsekvenser for samer, kvener og skogfinner. Nedvurderingen av samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur førte til språk- og kulturtap og også kunnskapsløshet om gruppene i befolkningen». Kommisjonen foreslo en rekke tiltak for å videreføre en forsoningsprosess mellom samer, kvener, skogfinner og nordmenn. Flere av tiltakene dreier seg om «kunnskapsheving, styrking av samiske språk og kvensk, samt språkkompetanse, styrking av kultur og kulturkompetanse, konfliktløsning og implementering av regelverk».

Stortinget behandlet kommisjonens rapport i november 2024 og beklaget da de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Det ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjente ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider. Stortinget vedtok samtidig 16 andre vedtak for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det var blant annet vedtak om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, ulike språk- og kulturtiltak, å styrke arbeidet med skogfinnenes språkhistorie, samt å revidere navneloven og kulturminneloven

Kainun institutti ble stiftet i 2005. Instituttet ligger i Pyssyjoki/Børselv i Porsanger kommune.

Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet drives med en grunnstøtte fra Kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd, samt å drive opplysningsarbeid om språk og kultur.

Halti kvenkultursenter er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Troms og Finnmark fylkeskommune. Senteret ligger på Storslett i Nordreisa kommune. Blant senterets viktigste oppgaver er styrking av det kvenske språkets stilling, arbeid for kvenske rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner og spredning av kunnskap om kvensk kultur og historie.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og for lokalhistorie generelt i Vadsøområdet. Museet har blant annet produsert nettutstillingen Veien til Ruija.

Kvääniteatteri, etablert 2022, har sin base ved Halti kvenkultursenter, Nordreisa og driver en omfattende turnevirksomhet for den kvenske befolkningen i hele landet. Teateret er eid av Troms fylkeskommune (45 prosent), Finnmark fylkeskommune og Nordreisa kommune og med mindre eierposter av Alta og Vadsø kommune. Teateret har siden 2023 fått statstøtte. Blant forestillingene teateret har produsert er Näkymätön kansa – Det usynlige Folket (2022), «Norge lytter – en scenisk lesning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport» (2023), «F*CK F*CK F*CK» (2024) og «Kniven i ilden» (sammen med Riksteateret, 2026).

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto ble stiftet i 1987. Dette er den klarte største av interesseorganisasjonene med i underkant av 1800 medlemmer fordelt på 18 lokallag og én ungdomsorganisasjon. Forbundet arbeider for å styrke kvenske rettigheter basert på status som nasjonal minoritet, å styrke stillingen for kvensk og finsk språk i Norge og å styrke kvensk medietilbud.

Norsk-finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto ble stiftet i 1982 og organiserer fem lokalforeninger i Finnmark. Forbundet ønsker ikke bruk av etnonymet kven, som blir sett på som stigmatiserende. I stedet vil man bruke betegnelsen norskfinner.

Forbundet er også motstander av innføringen av kvensk språk og arbeider for at finsk standardspråk skal få status som minoritetsspråk i Norge.

Norsk-finsk interesseorgan, NFI, ble etablert i 2008 med formål om å ivareta interessene til personer i Norge med finskættede forfedre som innvandret før 1940. Organisasjonen har vært mot bruken av kvenbegrepet og vil også fjerne statusen som nasjonal minoritet, som organisasjonen mener innebærer at gruppa blir tildelt en offerrolle. Organisasjonen har hatt svært lav aktivitet etter 2020.

Organisasjonen ble stiftet i 2000 og jobber for at kvenene skal få status som urfolk, med samme arealrettigheter som samene – både i Norge, Sverige og Finland.

Forbundet ønsker ikke et standardisert kvensk språk, men vil primært bruke finsk skriftspråk med kvenske dialekter som muntlig tale. Man vil at gruppa skal kalles kven-finner, og at språket skal kalles kvensk/finsk eller «våres finsk». Organisasjonen har hatt svært lav aktivitet etter 2023.