Cagots var en folkegruppe i Frankrike og deler av Spania som særlig i middelalderen nærmest var utstøtt fra resten av samfunnet. De var antagelig etterkommere av spedalske (cagot betyr «spedalsk» på Béarn-dialekten), og måtte gifte seg innen gruppen og bære et rødt merke på klærne. Den katolske kirken hadde overoppsyn med dem, og de var utelukket fra det øvrige samfunnslivet og fra visse yrker. Særbestemmelsene om les cagots ble opphevet på slutten av 1700-tallet.

Betegnelsen brukes siden 1500-tallet i fransk som skjellsord med betydningen «hykler, skinnhellig person».

Les mer i Store norske leksikon