En bit er et siffer i to-tallsystemet, det vil si enten 0 eller 1. Bit brukes som enhet for informasjon (informasjonsenhet) og som mål for kapasiteten til digitale elektroniske komponenter. Bit er en helt grunnleggende enhet i all databehandling og datakommunikasjon.
Som enhet for informasjon kan bit opptre alene eller i grupper. Ved datalagring og databehandling uttrykker en bit typisk en logisk størrelse med to mulige verdier, eksempelvis 0=av/1=på, 0=usant/1=sant eller 0=feil/1=riktig. Skal det uttrykkes flere enn to logiske alternativer, må flere bit grupperes sammen til en bitgruppe. Størrelsen på en bitgruppe kan uttrykkes i binære multipler. Vanlige størrelser på bitgrupper er 8, 16, 32, og så videre. En mikroprosessor kan for eksempel håndtere 8, 16, 32, 64, 128 eller 256 bit av gangen.
Som mål for hastigheter i datakommunikasjon oppgis som regel overførte bit i sekundet, eller avledede enheter som kb/s (kilobit i sekundet, engelsk: kilobits per second kbps), Mb/s (megabit i sekundet, engelsk: Mbps), og videre Gb/s og Tb/s. Overføringshastigheten kalles gjerne bitrate.
En bitgruppe bestående av 8 bit er en byte, og svarer som regel til ett tegn (siffer, bokstav og så videre) i vårt alfanumeriske system. Symbolet for bit er b, og for byte B. En byte kan, ved ulike kombinasjoner av de 8 bit-ene, uttrykke inntil 256 unike kombinasjoner (28 = 256).
Lagringskapasiteter oppgis som regel i byte, eller avledede enheter som kB (kilobyte, egentlig 1024 byte), MB (megabyte, egentlig 1024 kB), GB (gigabyte, egentlig 1024 MB) og TB (terabyte, egentlig 1024 GB).